📖 Meteorologisk ordbok

Instrument som måler lufttrykket. Et fallende barometer varsler om kommende lavtrykk og dårligere vær. Et stigende barometer varsler om høytrykk og bedre vær. Kvikksølvbarometeret ble oppfunnet av Torricelli i 1643.

En skala fra 0 til 12 som beskriver vindstyrke basert på observerbare effekter. Utviklet av den britiske admiralen Francis Beaufort i 1805. Brukes fortsatt i maritime værmeldinger. Styrke 8 tilsvarer sterk kuling (17–20,7 m/s).

Den temperaturen luften må kjøles ned til for at vanndampen skal kondensere. Jo høyere duggpunkt, desto fuktigere er luften. Når duggpunktet er nær lufttemperaturen, er det høy relativ fuktighet og risiko for tåke.

Grenselinjen mellom to luftmasser med ulik temperatur og fuktighet. En varmfront bringer gradvis stigende temperaturer og langvarig nedbør. En kaldfront gir rask temperaturfall og kraftige, kortvarige byger.

Nedbør i form av iskuler som dannes i kraftige cumulonimbus-skyer. Sterk oppdrift holder iskulene svevende mens de vokser lag for lag. Hagl kan bli opptil flere centimeter i diameter og forårsake store skader.

Et område med høyere lufttrykk enn omgivelsene. Luften synker nedover og spres utover, noe som hemmer skydannelse og gir typisk klart, stabilt vær. Sommerhøytrykk kan gi langvarig tørke.

Grensen der kald luft skyver varm luft oppover raskt. Gir kraftige skyer, intense regnbyger, tordenvær og brå temperaturfall. Etter fronten er det gjerne klarere og kaldere.

Gjennomsnittsverdi for meteorologiske størrelser (temperatur, nedbør, vind) beregnet over en 30-årsperiode. Brukes som referanse for å vurdere om et år er varmere, kaldere, våtere eller tørrere enn normalt. Gjeldende normalperiode er 1991–2020.

Prosessen der vanndamp i luften omdannes til flytende vann. Skjer når luften kjøles ned til duggpunktet. Danner skyer, tåke, dugg og rim.

Et område med lavere lufttrykk enn omgivelsene. Luft strømmer inn mot sentrum og stiger oppover, noe som gir skydannelse, nedbør og ofte kraftig vind. De fleste uværssituasjoner i Norge er knyttet til lavtrykk fra Atlanterhavet.

Vekten av luftsøylen over et gitt punkt, målt i hektopascal (hPa). Normalt lufttrykk ved havnivå er 1013,25 hPa. Barometeret måler lufttrykket og brukes til å forutsi værforandringer.

En elektrisk utladning mellom skyer eller mellom sky og bakke. Oppstår når elektriske ladninger skilles i en tordenskye — lette ispartikler lades positivt og stiger, tyngre haglkorn lades negativt og synker. Utladningen frigir enorme mengder energi og varmer luften til over 30 000°C.

Vann som faller fra atmosfæren til bakken i form av regn, sludd, snø, hagl eller yr. Nedbørsmengde måles i millimeter (mm), der 1 mm tilsvarer 1 liter vann per kvadratmeter.

Et lysende naturskuespill på nattehimmelen i polare strøk. Oppstår når ladede partikler fra solen treffer atmosfærens gasser i 100–300 km høyde. Grønt nordlys skyldes oksygen, rødt og blått skyldes nitrogen og oksygen på ulik høyde.

Nedbør som oppstår når fuktig luft presses oppover av fjell eller åser. Luften kjøles ned under stigningen, vanndampen kondenserer og gir regn eller snø. Forklarer hvorfor vestsiden av norske fjell er langt våtere enn østsiden.

Forholdet mellom faktisk mengde vanndamp i luften og maksimal mengde luften kan holde ved samme temperatur. Oppgis i prosent. 100% relativ fuktighet betyr at luften er mettet — tåke eller nedbør er nær.

En enkelt iskrystall dannet i atmosfæren når vanndamp fryser direkte til is rundt en støvpartikkel. Formen bestemmes av temperatur og fuktighet under dannelsen. Alle snøkrystaller har sekskantet symmetri, men ingen er helt like.

En kraftig utslipp av energi og ladede partikler fra solen. Kan forstyrre satellitter, kraftnett og GPS-systemer på jorden. Gir spektakulære nordlys langt sørover. Solstormer følger solens 11-årige aktivitetssyklus.

En sky som ligger ved bakken og gir sikt under 1 km. Dannes når luften kjøles ned til duggpunktet nær overflaten. Strålingståke oppstår på klare, vindsvake netter. Adveksjonståke oppstår når varm fuktig luft beveger seg over kald overflate.

Et meteorologisk fenomen der temperaturen stiger med høyden i stedet for å synke, som normalt. Kald luft samler seg i daler og fjorder mens det er mildere lenger oppe. Gir ofte tåke og dårlig luftkvalitet i lavlandet.

Et kraftig værsystem med lyn, torden, kraftig nedbør og sterk vind. Oppstår i høye cumulonimbus-skyer med sterk vertikal luftbevegelse. Lynet er en elektrisk utladning, tordenen er lydbølgen som følger av den raske oppvarmingen av luft rundt lynet.

Grensen der varm luft skyver kald luft foran seg. Varmluften stiger langsomt over den kalde, noe som gir høye skyer, gradvis tilskyet himmel og langvarig, jevn nedbør. Temperaturen stiger etter at fronten har passert.

Retningen vinden kommer fra, angitt i grader (0–360°) eller himmelretning. Nord = 0°/360°, øst = 90°, sør = 180°, vest = 270°. En nordavind blåser fra nord mot sør. Vindretning påvirker temperatur og nedbør sterkt i Norge.

Hvor raskt luften beveger seg, målt i meter per sekund (m/s) eller knop. Beaufortskalaen rangerer vindstyrke fra 0 (vindstille) til 12 (orkan, over 32,7 m/s). Vindmåleren (anemometeret) registrerer vindstyrken.

Svært fin nedbør bestående av bittesmå dråper med diameter under 0,5 mm. Yr faller langsomt og gir lite nedbørsmengde, men kan gi fuktig og ubehagelig vær over lange perioder. Typisk under stratus-skyer.